EUROPEISK HARE – Lepus Europaeus

Den europeiske haren , vitenskapelig kalt Lepus europaeus , er et av de mest representative pattedyrene i italienske og europeiske jordbruksmiljøer og en av artene som har påvirket jakthistorien med hunder mest . Ekstremt rask, unnvikende og utstyrt med ekstremt utviklede sanser, lever den hovedsakelig i åpne områder og tilbringer en god del av dagen ubevegelig i hulen sin, og blir mer aktiv fra skumring til natt.

I motsetning til villkaninen graver haren vanligvis ikke underjordiske huler . I stedet er den avhengig av små fordypninger i bakken, kalt huler, hvor den forblir perfekt kamuflert. Når den forstyrres, kan den plutselig bryte ut og utvikle en ekstremt rask flukt, preget av akselerasjon, retningsendringer og strategier som tar sikte på å forvirre potensielle forfølgere.

For jegeren, og spesielt for sporeren, er haren et viltdyr av usedvanlig interesse. Jakten slutter ikke med jakten: den begynner med letingen etter nattens forbigående , fortsetter med tilnærmingen, identifiseringen av hulen og oppskytingen, og går til slutt over i selve forfølgelsen. Det er nettopp denne kompleksiteten som gjør haren til et av de mest selektive viltdyrene når den vurderer en sporers lukteegenskaper, metode, stemme, initiativ og kommunikasjon.

Europeisk hare: identitetskort

Hvordan gjenkjenne den europeiske haren

Den europeiske haren har en umiddelbart gjenkjennelig silhuett. Kroppen er slank, bakbeina er mye lengre og kraftigere enn forbeina , og ørene blir betydelig store.

Pelsen varierer i fargetone fra brun til fawn, med grålige og svarte detaljer. Undersiden er generelt lysere.

En av de mest nyttige gjenkjennelsesfunksjonene er de lange ørene med svarte tupper . Halen er også karakteristisk: kort, hvit under og mørkere på toppen.

Harens store ører

De lange ørene er ikke bare et morfologisk trekk. Haren har også ekstremt utviklet hørsel.

Ørene kan orienteres uavhengig for å finne opprinnelsen til lyder og la dyret oppfatte mulige trusler før de når en kritisk avstand.

Deres store overflateareal bidrar også til spredning av kroppsvarme.

Øynene og synsfeltet

Øynene er store og plassert sidelengs på hodet. Denne posisjonen gir et veldig bredt synsfelt , spesielt nyttig for et dyr som hovedsakelig lever i åpne miljøer.

Haren kan derfor kontrollere en stor del av området rundt uten å måtte bevege hodet hele tiden.

Bakbeina: rømningsmotoren

De lange bakbeina er en av de mest åpenbare tilpasningene til arten.

Kraftig muskulatur gir imponerende akselerasjon og lange sprang. Harens hele anatomi er utformet for å muliggjøre rask og ekstremt dynamisk flukt.

Forbeina, som er betydelig kortere, er hovedsakelig involvert i støtte og banekontroll.

Hvor fort løper en hare?

Den europeiske haren er et av de raskeste landpattedyrene i den europeiske faunaen.

Under en flukt kan den nå hastigheter på rundt 60–70 km/t i korte perioder , selv om den faktiske hastigheten avhenger av terrenget, individet og forholdene under flukten.

Men mer enn bare toppfart, er evnen til å akselerere raskt og endre retning viktig.

Hann og hunn: hvordan skille dem fra hverandre?

Seksuell dimorfisme er ikke veldig tydelig . Hanner og hunner er svært like i utseende og størrelse, og sikker kjønnsidentifikasjon på avstand er generelt vanskelig.

I hekkesesongen kan atferd gi en viss indikasjon, men det er ikke en pålitelig bestemmelsesmetode.

Harer og ville kaniner: hva er forskjellene?

Den europeiske haren bør ikke forveksles med den ville kaninen, Oryctolagus cuniculus.

Haren er generelt større og slankere, har proporsjonalt lengre bakbein og ører, og lever et annerledes liv.

Kaninen bruker underjordiske hulesystemer, mens haren vanligvis tilbringer dagtidshvilen i en hule på overflaten.

Selv ungene er dypt forskjellige: harer blir født allerede dekket av pels, med øynene åpne og i stand til å bevege seg, mens kaninunger blir født mye mindre utviklede inne i hulen.

Utbredelsen av den europeiske haren

Lepus europaeus Den er vidt utbredt i Europa og deler av Vest-Asia. Arten er spesielt knyttet til sletter og collinog preget av åpne landskap.

Gjennom historien har den også blitt introdusert av mennesker til forskjellige områder utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde.

Den europeiske haren i Italia

I Italia er den europeiske haren først og fremst tilstede på det kontinentale Italia og den italienske halvøya , med svært variabel utbredelse og tetthet avhengig av miljøegenskaper og dyrelivsforvaltning.

Det er en typisk landlig art, men kan oppholde seg i svært forskjellige miljøer så lenge det er samtidig tilgang på mat, åpne områder og tilstrekkelig ly.

Italienske harer er ikke alle like

Når man snakker generelt om «hare» i Italia, er det nødvendig å gjøre et viktig skille.

I tillegg til den europeiske haren, Lepus europaeus , finnes det i vårt land andre taxa av slekten Lepus av stor bevaringsinteresse.

Den italienske haren, Lepus corsicanus , finnes i Sentral- og Sør-Italia og på Sicilia. Det er en egen art som fortjener sin egen profil. Fjellharen, Lepus timidus , finnes også i Alperegionen.

Disse artene bør ikke forveksles med den europeiske haren, fordi de har ulik utbredelse, økologi og forvaltningsstatus.

Habitatet til den europeiske haren

Haren foretrekker åpne miljøer og jordbruksmosaikk.

De beste landskapene er ikke nødvendigvis helt ensartede. Den samtidige tilstedeværelsen av korn, enger, fôrvekster, udyrket mark, små skogsområder, hekker og kanter kan gi matressurser og ly i ulike perioder av året.

Den europeiske harens favoritthabitater

Haren og jordbruket

Forholdet mellom den europeiske haren og landbruket er svært nært.

Den historiske spredningen av åpne jordbrukslandskap har skapt gunstige forhold for arten i mange regioner. Intensivt jordbruk og landskapsforenkling kan imidlertid ha motsatt effekt.

Store monokulturer, fjerning av grenser, reduksjon av udyrket mark og en nedgang i plantemangfoldet kan gjøre territoriet mindre egnet for en mer kompleks jordbruksmosaikk.

Harehulen

Haren bygger vanligvis ikke et ordentlig hi. Om dagen bruker den en liten fordypning i bakken som kalles en hule.

Den kan bli funnet blant gress, torv, planteavfall, busker eller andre elementer som kan forstyrre dyrets silhuett.

Valg av hi tar hensyn til en rekke faktorer, inkludert vind, temperatur, eksponering, dekning og evnen til å kontrollere miljøet rundt.

Holder haren seg alltid i samme hiet?

Nei. Det samme individet kan bruke forskjellige hi avhengig av årstid, klima, jordbruksarbeid og forstyrrelser.

Kunnskap om territoriet lar haren velge det gunstigste stedet fra tid til annen.

Hvorfor er det så vanskelig å se en hare i hiet sitt?

Pelsfargen passer perfekt til bakken og vegetasjonen.

Videre kan haren forbli helt stille selv når en trussel nærmer seg.

Denne oppførselen reduserer sannsynligheten for å bli visuelt oppdaget betraktelig.

Når er haren aktiv?

Den europeiske haren er hovedsakelig aktiv i skumringen og om natten.

Etter hvert som lyset falmer, forlater den hiet sitt og begynner å bevege seg mot fôringsområdene.

Om natten kan den streife rundt i territoriet og spise, og etterlate seg på bakken den rekken av utstrømninger som er enormt viktig i jakt med hunder.

Morgeninnbetalingen

Før eller etter daggry pleier haren gradvis å avslutte sin nattlige aktivitet og nå stedet den har valgt å tilbringe dagen.

Den endelige veien til hulen kan være alt annet enn direkte.

Dyret kan gjøre retningsendringer og andre bevegelser som gjør det vanskeligere å følge sporet tilbake til skuret.

Hva spiser den europeiske haren?

Haren er en planteeter , og kostholdet endrer seg betydelig gjennom året.

Kan konsumere:

ville urter;

gress;

korn;

belgfrukter;

spirer;

blader;

dyrkede planter;

bark og kvister i perioder med redusert mattilgang.

Haren og alfalfaen

Fôrvekster, og spesielt alfalfa , kan representere en svært viktig matressurs.

Tilgjengeligheten av ung, næringsrik vegetasjon gjør disse områdene spesielt attraktive i visse tider av året.

Drikker haren?

Haren kan få i seg en betydelig del av vannet den trenger gjennom planteføde.

Dette betyr ikke at den ikke bruker åpent vann når det er tilgjengelig, men fysiologien tillater den å leve selv i miljøer der overflatekilder ikke er spesielt rikelig.

Ceceotrofi hos harer

I likhet med andre haredyr har haren et spesielt fordøyelsessystem, også basert på cekotrofi.

Noe av det fordøyde materialet produseres i form av myk, næringsrik avføring, som inntas på nytt.

Denne prosessen muliggjør gjenvinning av vitaminer, mikrobielle proteiner og andre næringsstoffer produsert under gjæring i blindtarmen.

Reproduksjon av den europeiske haren

Den europeiske haren har en høy reproduksjonskapasitet, noe som er viktig for å kompensere for en naturlig dødelighet som kan være betydelig, spesielt hos unge dyr.

Hekkesesongen kan strekke seg i mange måneder, vanligvis fra senvinteren til sommeren, og under gunstige forhold til og med utover.

De spektakulære vårjaktene

I hekkesesongen kan flere harer observeres som jager hverandre på markene selv på dagtid.

Disse syslene er knyttet til seksuell aktivitet og konkurranse mellom individer.

Det er en av de tidene på året hvor en normalt diskret art blir spesielt synlig.

«Boksingen» av harer

En av de mest kjente oppførselene er den såkalte boksingen.

To dyr reiser seg på bakbeina og slår raskt til hverandre med forbeina.

I motsetning til hva mange tror, ​​er det ikke nødvendigvis to hanner som slåss: det er ofte hunnen som dytter bort en altfor insisterende hann.

Hvor lenge er svangerskapet?

Drektigheten varer omtrent 41–42 dager.

Hunnen kan ha flere fødsler i hekkesesongen, med kullstørrelsen som varierer avhengig av årstid, alder og miljøforhold.

Hvor mange unger føder en hare?

Et kull består vanligvis av én til fire leveler , selv om variasjoner kan forekomme.

Gjennomsnittlig kullstørrelse har en tendens til å endre seg i løpet av hekkesesongen.

De små harene

De unge harene kalles leverets.

I motsetning til nyfødte kaniner kommer de til verden allerede dekket av pels, med åpne øyne og med en bemerkelsesverdig grad av motorisk utvikling.

Denne funksjonen er grunnleggende fordi arten ikke har et underjordisk hi der den kan beskytte avkommet sitt.

Holder alle harene seg sammen?

Moren har en tendens til å la ungene sine være skjult og relativt adskilt fra hverandre, og dermed reduseres sjansen for at et rovdyr finner hele kullet.

Harene forblir ubevegelige i vegetasjonen, og hunnen kommer hovedsakelig tilbake for å mate dem.

Av denne grunn bør ikke et tilsynelatende ensomt barn automatisk anses som forlatt.

Amming av harene

Haremelk er veldig næringsrik og lar moren begrense antall besøk hos avkommet sitt.

Denne strategien reduserer tiden som tilbringes i nærheten av ungene og dermed også risikoen for å tiltrekke rovdyr til gjemmestedet sitt.

Superfetasjon hos den europeiske haren

Et av de mest særegne aspektene ved harens reproduksjonsbiologi er evnen, dokumentert hos arten, til å starte en ny graviditet når den forrige ennå ikke er fullstendig avbrutt.

Dette fenomenet, kjent som superfetasjon , bidrar til det høye reproduksjonspotensialet til den europeiske haren og representerer en av de mest interessante biologiske egenskapene til arten.

Den årlige syklusen til den europeiske haren

Harens rovdyr

Den europeiske haren har en viktig posisjon i næringsnett i åpne økosystemer.

Harer er spesielt sårbare, mens voksne kan bli byttedyr, spesielt når de er syke, svekkede eller fanget under ugunstige forhold.

Rovdyr kan omfatte forskjellige kjøttetende pattedyr og store rovfugler, med varierende betydning avhengig av harens territorium og aldersklasse.

Harens forsvarsstrategi

Haren baserer sin overlevelse på en ekstremt effektiv sekvens:

identifisere faren;

forbli stille og kamuflert;

vurder avstanden til trusselen;

å dra plutselig;

bruk fart og retningsendringer for å unngå forfølgelse.

Harens flukt

Flukt handler ikke bare om å løpe i en rett linje med maksimal fart.

En erfaren hare bruker sin kunnskap om terrenget, endrer retning, krysser forskjellige underlag og kan bruke veier, grøfter, avlinger og andre elementer for å komplisere jakten.

Det er nettopp denne evnen som gjør det spesielt vanskelig å følge.

Går haren tilbake i samme fotspor?

Mens den beveger seg, og spesielt i nærheten av skuret, kan haren utføre manøvrer som kan gjøre det vanskelig å tolke sporet.

Kryssinger, retningsendringer og overlappinger kan skape vanskeligheter selv for erfarne hunder.

Denne atferden blir tradisjonelt omtalt av hunder som noen av harens triks.

Spor etter den europeiske haren

Fotavtrykkene viser tydelig den forskjellige strukturen til lemmene.

Under normal gange og spesielt under løping, er de store bakbena projisert foran forbena.

Av denne grunn har et typisk belte ofte to bakre fotavtrykk som er større og mer avanserte enn de fremre.

Harens avføring

Avføringen er vanligvis liten, rund eller litt flat, med en fiberaktig konsistens og variabel farge avhengig av kostholdet.

Deres tilstedeværelse kan representere en nyttig ledetråd for å identifisere områder som ofte brukes av arten.

Hvordan gjenkjenne tilstedeværelsen av en hare

Blant de viktigste tegnene på tilstedeværelse finner vi:

fotavtrykk;

ekskrementer;

hi;

vanlige stier og passasjer;

strømspor;

direkte observasjoner, spesielt ved daggry og skumring.

Er den europeiske haren territoriell?

Haren bruker et kjent område, men romlig atferd bør ikke tolkes som rigid eksklusiv territorialitet.

Områder som brukes av forskjellige individer kan overlappe hverandre, og størrelsen på området som okkuperes varierer avhengig av kjønn, årstid, tetthet og ressurstilgjengelighet.

Hvor langt beveger en hare seg?

Daglige pendlerturer kan variere betydelig.

I svært gunstige habitater kan mat og ly finnes relativt tett sammen; i fattigere landskap kan dyret bli tvunget til å reise større avstander.

Reproduksjonsperioden kan også bestemme en økning i mobilitet.

Haren og regnet

Regn og fuktighet påvirker både harens oppførsel og hvor lenge utstrålingen holder seg på bakken.

For blodhunden er disse forholdene spesielt viktige fordi de kan endre vanskelighetsgraden ved å søke og nærme seg radikalt.

Haren og vinden

Vinden påvirker valget av hi og spredningen av utstrålingen.

Haren kan velge posisjoner som gjør at den får mest mulig ut av beskyttelse, temperatur og evnen til å oppfatte hva som skjer i omgivelsene rundt.

Haren i varmen

På varme dager har den en tendens til å redusere aktiviteten sin i de sentrale timene og bruke hi som kan tilby gunstige mikroklimatiske forhold.

Mesteparten av fôringsaktiviteten er konsentrert i de kjøligere timene.

Haren med snøen

Snø gjør spor og stier mye mer synlige, men samtidig endrer det mattilgang og kamuflasjemuligheter.

Den europeiske haren, i motsetning til fjellharen , utvikler ikke en helt hvit vinterpels.

Dyrelivsforvaltning av den europeiske haren

Moderne forvaltning av arten bør først og fremst starte med kvaliteten på habitatet.

Haretettheten avhenger av et komplekst sett med faktorer: mattilgang, landskapsstruktur, klima, ungdyrdødelighet, predasjon, sykdom, landbruksaktiviteter og jaktpress.

Miljøforbedringer for haren

Tiltak som kan være til fordel for arten inkluderer:

vedlikehold av diversifiserte avlinger;

bevaring av grenser;

tilstedeværelse av enger og fôrvekster;

vedlikehold av udyrket mark;

reduksjon av den ekstreme forenklingen av landskapet;

nøye håndtering av landbruksarbeid i reproduksjonsperiodene.

Hvorfor ikke bare legge inn harer?

Et område som ikke er i stand til å opprettholde en naturlig bestand, vil sannsynligvis ikke bli egnet bare ved å kunstig øke antallet dyr som er til stede.

Forvaltningen bør derfor ta tak i årsakene som begrenser bestanden, og ikke bare den umiddelbare tallmessige størrelsen.

Habitat, bæreevne og reproduksjonssuksess er grunnleggende elementer for å oppnå stabile populasjoner over tid.

Innfødte harer og gjenpopulasjoner

Temaet gjenbefolkning får særlig betydning i forvaltningen av den europeiske haren.

Innføring av dyr fra gårder eller fra forskjellige geografiske områder må vurderes med tanke på helsemessige, genetiske, økologiske og atferdsmessige aspekter.

Bevaring av lokale bestander som er i stand til å reprodusere seg naturlig er generelt et svært verdifullt forvaltningsmål.

De viktigste årsakene til dødelighet

Dødeligheten til den europeiske haren skyldes flere faktorer.

Blant de som kan påvirke populasjoner finner vi:

predasjon;

sykdommer;

ugunstige værforhold;

landbruksprosesser;

veiinvesteringer;

reduksjon i habitatkvalitet;

jaktpress.

Kan den europeiske haren jaktes i Italia?

Ja. Den europeiske haren, Lepus europaeus , er blant de jaktbare artene som er fastsatt i italiensk jaktlovgivning.

Nasjonal lovgivning identifiserer en generell periode for haren mellom den tredje søndagen i september og 31. desember.

Det er imidlertid viktig å sjekke jaktkalenderen til den aktuelle regionen eller den autonome provinsen , da det kan bli fastsatt mer restriktive perioder, fangstbegrensninger, jaktmetoder og spesifikke territoriale bestemmelser.

Vokt dere for den italienske haren

Tilstedeværelsen av den italienske haren, Lepus corsicanus , i Italia gjør korrekt identifisering og kunnskap om territoriale regler spesielt viktig.

Den italienske haren er en annen art enn den europeiske haren og er av høy bevaringsinteresse.

I områder der utbredelser kan påvirke tilstøtende eller overlappende territorier, må forvaltningen derfor ta hensyn til tilstedeværelsen av forskjellige arter.

Jakt på europeisk hare med hunder

Harejakt med hunder er en av de eldste og mest teknisk komplekse formene for europeisk jakthundavl.

Det viktigste øyeblikket er ikke bare selve oppdagelsen. En god gjerning begynner lenge i forveien, med hundens evne til å identifisere og tolke sporet haren etterlater seg under sine nattlige reiser.

Tradisjonelt kan handlingen deles inn i ulike faser: å søke etter passet, nærme seg, spore og følge.

Jakten på fortiden

Tidlig om morgenen leter hundene etter lukten som haren har etterlatt seg i løpet av natten.

Denne fasen krever nese, metode og erfaring.

Hunden må skille et nyttig spor fra de mange utstrømningene som finnes på bakken og gradvis forstå hvilken sti som fører til skuret.

Hva er harepuré?

Med begrepet passa angir detektiven sporet dyret etterlater seg under bevegelsene sine.

Imidlertid har ikke alle deler av banen samme nytteverdi.

Hundens jobb består også i å forstå riktig retning og identifisere stien som fører til hiet.

Sammenstillingen

Sammenstillingen representerer en av de mest tekniske og fascinerende fasene.

Hundene går fremover, tolker gradvis harens lukt og prøver å rekonstruere stien som fører til skuret.

Et godt team må jobbe initiativrikt, men også på en ordnet måte, og unngå å gjøre usikkerhet til et uorganisert søk.

Hvorfor kan matching være vanskelig?

Temperatur, fuktighet, vind, jordtype, vegetasjon og tiden som har gått siden harens passasje påvirker kvaliteten på utstrålingen i stor grad.

Videre kan haren utføre komplekse bevegelser før den når hulen sin.

Hunden må derfor løse et reelt lukteproblem.

Jeg synes det

Etter hvert som hundene når skurområdet, øker spenningen i handlingen gradvis.

Haren kan forbli ubevegelig til trykket blir uutholdelig, og så plutselig lette av.

Speideren representerer overgangen mellom å jobbe på nattløypa og å jage på den ferske løypa.

Oppfølgeren

Etter oppdagelsen begynner den virkelige oppfølgingen .

Haren løper ved hjelp av fart, kunnskap om territoriet og kontinuerlige retningsendringer.

Hundene må opprettholde luktekontakt og raskt rekonstruere linjen selv når viltet utfører manøvrer som kan avbryte lukten et øyeblikk.

Hundens stemme

Stemmen representerer et av de mest fascinerende elementene ved harejakt.

Gjennom tone, rytme og intensitet kan den erfarne hundeføreren tolke hva som skjer selv uten å se hundene.

Stemmen kan veksle mellom å søke, nærme seg, finne og følge, og forvandle handlingen til en ekte lydfortelling.

Frispark i oppfølgingen

Når hunder midlertidig mister sporet, oppstår det som ofte kalles en foul i sporingsjargong.

Evnen til å løse det er en av hundens viktigste egenskaper.

Hunden må senke farten, sjekke terrenget og finne punktet haren fortsatte fra.

Harens triks

Den europeiske haren er kjent blant hunder for sin evne til å sette hunder i vanskeligheter.

Under flukten kan du:

plutselige retningsendringer;

returer;

veioverganger;

passasjer på vanskelige overflater;

lange sprang;

plutselige endringer i rømningsrytmen.

Hundens evne til å løse disse problemene skiller ofte en god hund fra en stor spesialist.

Hvilke hunder er spesielt egnet til harejakt?

Stjernene indikerer generell egnethet for typen arbeid og er ikke en absolutt rangering. Blodslinjevalg, individuelle egenskaper, erfaring og trening er viktige faktorer.

Den italienske hunden på haren

Den italienske hunden representerer en av de symbolske rasene i den nasjonale haretradisjonen.

Nese, tilnærmingsevne, stemme og utholdenhet lar deg takle alle faser av handlingen.

Over tid har italiensk utvalg produsert svært spesialiserte linjer spesielt for harearbeid.

Apenninhunden på haren

Appenninerhunden , også kjent som liten italiensk harehund , er nært knyttet til harejakt.

Den smidige strukturen og arbeidsmetoden gjør den spesielt interessant i terreng med terreng.ollinelver og Appenninene, hvor vilt kan dra nytte av de konstante endringene i helning og vegetasjon.

Ariégeois på haren

Ariégeois-rasen tilhører den store franske tradisjonen med chiens courants og er spesielt verdsatt for å jobbe med haren.

Finesse i nesen, påføring og evne til å jobbe i flokk gjør ham til en spesialist av stor interesse for hundeelskere.

Beagle på haren

Beagle -hunden har en lang tradisjon med jakt på haredyr.

Kompakt, motstandsdyktig og med stor lidenskap for sporing, kan den fungere effektivt i flokk samtidig som den opprettholder en livlig og vedvarende følge.

Harejakt: enkelthund, par eller flokk?

Haren kan jaktes med én hare, et par eller en hel flokk.

Hver konfigurasjon lar deg sette pris på forskjellige egenskaper.

En enkelt hund må løse alle problemene på stien uavhengig av hverandre. Et godt tilpasset par kan kombinere komplementære egenskaper. Flokken, derimot, tilfører kompleksiteten til teamarbeid , der forsøkspersonene må samarbeide uten å skape forvirring.

Grunnleggende egenskaper ved harehunden

En god spesialhund bør ha:

stor luktkapasitet;

metode i forskning;

evne til å nærme seg;

initiativ;

utholdenhet;

evne til å løse feil;

riktig inntasting;

kontakt med andre hunder og med føreren;

fysisk utholdenhet.

Harens utstråling

Hundens arbeid avhenger av evnen til å oppfatte de luktende partiklene som er igjen av viltet og deres varighet i miljøet.

Derfor er ingen sti noen gang den samme. Fuktighet, temperatur, vind, jord, vegetasjon og tid som har gått siden passeringen endrer lukteforholdene i stor grad.

Gunstige terreng og vanskelige terreng

En kjølig og tilstrekkelig fuktig jord kan tilby svært andre forhold enn en tørr, støvete eller soloppvarmet overflate.

Asfalt, steiner, veier og sterkt forvitrede overflater kan forstyrre eller gjøre kontinuiteten i utstrålingen ekstremt svak.

Det er nettopp under vanskelige forhold at hundens evne til å resonnere på sporet kommer til syne.

Hvorfor er haren et av de vanskeligste viltene for hunden?

Vanskeligheten oppstår fra kombinasjonen av flere faktorer.

Haren er rask, kjenner territoriet sitt perfekt, kan gjøre plutselige retningsendringer og krysse overflater der utstrålingen blir vanskelig å følge.

Videre må hunden hanskes med to helt forskjellige problemer: først et relativt gammelt nattspor , deretter, etter å ha funnet det, et nytt spor laget av et flyktende dyr.

Den europeiske haren: hovedkarakteristikker

Kuriositeter om den europeiske haren

Den lever vanligvis ikke i en hule: den tilbringer hviletidene sine i en enkel fordypning i bakken.

Ungene blir født allerede veldig utviklede: de har åpne øyne, er dekket av pels og kan bevege seg kort tid etter fødselen.

Den kan nå svært høye hastigheter: de kraftige bakbeina tillater akselerasjon og unnslipper i størrelsesorden 60–70 km/t over korte avstander.

Den berømte «boksingen» er ikke nødvendigvis en kamp mellom menn: det kan være en kvinne som avviser en frier.

Øv deg på cekotrofi: en sofistikert fordøyelsestilpasning som lar deg bruke et plantebasert kosthold mer effektivt.

Den har en spesiell reproduksjonsbiologi: fenomenet superfetasjon er dokumentert hos den europeiske haren.

Den er fremfor alt et nattdyr: mange av sporene som hunden tolker om morgenen avslører bevegelsene som er gjort i de foregående timene.

Hvorfor den europeiske haren er en symbolsk art innen jakt på hunder

Få arter har bidratt så mye til utvalget av europeiske jakthunder som den europeiske haren . Generasjoner av hundeoppdrettere har valgt ut hundene sine nettopp basert på deres evne til å tolke sporene til dette viltet.

Utfordringen er ikke bare å ta igjen et raskt dyr. Den virkelige utfordringen begynner når haren ikke engang er synlig ennå.

Hunden må finne et spor som ble etterlatt i løpet av natten , forstå retningen, skille det fra de andre utstrålingene og følge det til skuret. Først da kommer duften, og en andre, helt annen fase begynner.

Når den sporer, er haren avhengig av fart, retningsendringer og terrengkunnskap. Når sporet ser ut til å ryke, må hunden senke farten, søke, tolke og løse forkastningen. Det er i disse øyeblikkene hundens snute, erfaring, initiativ og jaktintelligens kommer i forgrunnen.

Den europeiske haren er imidlertid også en art som er dypt knyttet til landskapets kvaliteter. Dens tilstedeværelse avhenger av tilgangen på mat, mangfoldet av avlinger, tilstedeværelsen av enger og udyrket mark, og muligheten for å finne ly året rundt.

Å forstå Lepus europaeus betyr derfor samtidig å forstå agroøkosystemøkologi, viltforvaltning, dyreadferd og hundekultur . Og det er nettopp denne kombinasjonen som gjør haren til en av de store hovedpersonene i den italienske og europeiske jakttradisjonen.