Trikinellose , også ofte kalt trikinose , er en parasittsykdom forårsaket av mikroskopiske rundormer som tilhører slekten Trichinella . Infeksjonen rammer en rekke pattedyr, inkludert hunder, villsvin, griser og mennesker.
Smitte skjer utelukkende ved inntak av rått eller utilstrekkelig kokt kjøtt som inneholder levedyktige larver . Hos hunder er risikoen primært knyttet til inntak av kjøtt, muskler, mellomgulv, tunge, tyggemuskler, kjøttfullt innmat eller avfall fra villsvin og griser som ikke har gjennomgått helsekontroller.
Trikinellose er spesielt viktig for jegere og hunder som brukes i villsvinjakt , da disse kan bite i kadaveret, spise deler av viltet eller få rått kjøtt etter jakten.
Trikinellose, trikinose eller trikenellose?
Det mest brukte vitenskapelige begrepet i dag er trikinose . Ordet trikinose er et tradisjonelt synonym som fortsatt er mye brukt og kan anses som korrekt.
Formen «trichenellose» er i stedet en feil stavemåte, sannsynligvis avledet av en feil transkripsjon av navnet på parasitten Trichinella.
Hva er trikiner?
Trikiner er en liten nematodeorm som er i stand til å fullføre livssyklusen sin i samme dyr. Voksne ormer lever midlertidig i tarmen, mens larver migrerer gjennom kroppen og bosetter seg i de tverrstripete musklene.
Larvene kan forbli levedyktige i musklene i lang tid. Når et annet dyr spiser det infiserte kjøttet, slippes larvene ut i magen, når tarmen og utvikler seg til voksne parasitter.
Syklusen opprettholdes derfor av predasjon, kadaverkonsum og kannibalisme . Den er ikke avhengig av tilstedeværelsen av egg som går gjennom avføringen, slik tilfellet er med mange vanlige innvollsormer.
Hvilke dyr kan være bærere?
Trikiner kan ramme en rekke tamme og ville pattedyr. Blant de epidemiologisk viktigste artene er:
- villsvin;
- tamgris;
- rev;
- ulv;
- måreflok;
- noen gnagere;
- bjørn i områdene der den er til stede;
- hund og andre rovdyr;
- hester, hvis de ved et uhell blir fôret med forurenset materiale.
I Europa bidrar vill fauna til parasittens overlevelse gjennom en sylvatisk syklus. Villsvin kan bli smittet ved å spise forurensede kadaver, små pattedyr eller animalsk avfall.
Hvordan blir en hund smittet?
Hunder blir smittet ved å innta muskelvev som inneholder levedyktige trikinlarver. De mest utsatte situasjonene er:
- forbruk av rått eller utilstrekkelig kokt villsvinkjøtt;
- inntak av avfall og avskjær under utrensking;
- biting og sårskader på kadaveret;
- forbruk av små pattedyr eller kadaver funnet i skogen;
- administrering av rått svinekjøtt fra ukontrollerte innenlandske slakterier;
- fôring med kjøttfullt innmat som ikke har vært varmebehandlet;
- inntak av rå pølser tilberedt med ukontrollert kjøtt.
Bare kontakt mellom en hund og et villsvin forårsaker ikke nødvendigvis smitte. For at smitte skal skje, må hunden vanligvis innta kjøtt som inneholder levedyktige larver.
Kan hunder overføre trikinelose direkte til mennesker?
Trikinellose er en zoonose , men overføres vanligvis ikke ved å klappe en smittet hund, gjennom spyttet eller ved samboerskap.
For å få sykdommen må du spise infisert rått eller utilstrekkelig tilberedt kjøtt. Derfor representerer ikke hunder en direkte smittekilde under normale huslige forhold.
Imidlertid kan tilstedeværelsen av infeksjon hos en hund tyde på at kjøtt fra samme kadaver har blitt konsumert eller distribuert til mennesker. I dette tilfellet er det nødvendig å informere veterinæren og helsemyndighetene umiddelbart.
Kaster hunden din trikiner i avføringen?
Trikiner følger ikke den normale tarmormsyklusen, som produserer egg som spres i miljøet. Voksne hunner slipper ut larver som trenger inn i tarmveggen og når vertens muskler.
Kontakt med hundeavføring er derfor ikke den normale smittemåten for trikinellose. Syklusen fortsetter når infisert muskelvev spises av et annet dyr.
Hva skjer etter inntak av infisert kjøtt
Etter inntak frigjøres larvene fra fordøyelsen og når tynntarmen. Her modnes de og gir opphav til nye voksne parasitter.
Hunnene produserer larver som trenger inn i tarmveggen, kommer inn i blodet og lymfesystemet, og når skjelettmuskulaturen. I musklene modifiserer larvene cellene som huser dem, og kan forbli levedyktige i lengre perioder.
Alvorlighetsgraden av infeksjonen avhenger hovedsakelig av mengden larver som inntas og dyrets generelle tilstand.
Symptomer på trikinellose hos hunder
Mange hunder kan ha en infeksjon uten åpenbare symptomer, spesielt når antallet larver som inntas er lite. I kliniske tilfeller kan det først oppstå mage-tarmforstyrrelser, etterfulgt av muskulære og systemiske manifestasjoner.
Mulige symptomer inkluderer:
- tap av appetitt;
- kaste opp;
- diaré;
- magesmerter;
- feber;
- nedtrykthet og svakhet;
- muskelsmerter og stivhet;
- vanskeligheter med bevegelse;
- stiv gange eller halting;
- motvilje mot å løpe, hoppe eller gå i trapper;
- muskelskjelvinger;
- vanskeligheter med å tygge eller svelge;
- hevelse i snuten eller øyelokkene;
- pustevansker i de mest alvorlige tilfellene;
- redusert ytelse hos arbeidshunder.
Symptomene er uspesifikke og kan forveksles med symptomer på en rekke mage-tarm-, muskel-, nevrologiske eller infeksjonssykdommer.
Når man skal mistenke trikinelose
Muligheten for en infeksjon bør rapporteres til veterinæren din når hunden din utvikler mage- og tarmproblemer, feber, svakhet eller muskelsmerter etter:
- forbruk av rått villsvinkjøtt;
- en jakt der han bet kadaveret;
- inntak av innmat eller slakteavfall;
- forbruket av et kadaver funnet i skogen;
- administrasjonen av ukontrollert svinekjøtt.
Det er viktig å kommunisere datoen for mulig smitte, mengden kjøtt som er inntatt, slaktkroppens opprinnelse og eventuelt forbruk av det samme kjøttet av mennesker eller andre dyr.
Diagnose hos hunder
Diagnosen kan være kompleks, spesielt ved asymptomatiske infeksjoner. Veterinæren evaluerer hundens kostholdshistorie, jaktaktivitet, kliniske tegn og laboratorietestresultater.
Undersøkelser kan omfatte:
- fullstendig blodtelling;
- søk etter en økning i eosinofiler;
- vurdering av muskelenzymer;
- serologiske tester for påvisning av antistoffer;
- muskelbiopsi i utvalgte tilfeller;
- undersøkelse av kjøttet eller det mistenkelige kadaveret;
- tester for å utelukke andre muskel- og nevrologiske sykdommer.
Antistoffer kan kanskje ikke påvises i de aller tidlige stadiene. Et negativt resultat oppnådd kort tid etter at kjøttet ble konsumert utelukker ikke alltid infeksjon og kan kreve ytterligere testing.
Avføringstesten som vanligvis brukes til å se etter innvollsorm er ikke den passende metoden for å utelukke trikinellose.
Undersøkelse av villsvinkjøtt
Kjøtt beregnet på konsum må testes for trikinlarver ved et autorisert laboratorium, i henhold til prosedyrene fastsatt av helsemyndighetene.
Prøven må samles inn av en trent operatør fra de angitte muskelområdene. Et av de mest brukte områdene er mellomgulvet , men mengde, lagring, identifikasjon og leveringsmetoder avhenger av regionale og veterinærtjenesters retningslinjer.
Fravær av synlige forandringer i kjøttet garanterer ikke at slaktkroppen er fri for parasitten. Larvene kan ikke oppdages med det blotte øye under normal bearbeiding.
Kjøtt, innmat og avfall må ikke konsumeres, distribueres, bearbeides eller fôres til hunder før testen er bestått.
Behandling av trikinellose hos hunder
Behandlingen må bestemmes av veterinæren din. I de innledende stadiene kan spesifikke antiparasittmedisiner brukes for å eliminere voksne parasitter og eventuelle larver som fortsatt er følsomme for behandling.
Når larvene har slått seg til ro og blitt innkapslet i musklene, kan behandlingen være mindre effektiv. Støttende terapi kan også være nødvendig for å kontrollere:
- muskelsmerter og betennelse;
- oppkast og diaré;
- dehydrering;
- feber;
- luftveisforstyrrelser;
- andre systemiske komplikasjoner.
Ikke bruk ormekurer beregnet på mennesker, andre dyr eller rester fra tidligere behandlinger selv. Virkestoff, dose og behandlingsvarighet bør foreskrives basert på hundens vekt og tilstand.
Prognose
Prognosen er generelt gunstig for milde infeksjoner som oppdages raskt. I tilfeller med et høyt antall larver kan det imidlertid utvikles betydelig muskelskade og respiratoriske eller hjertekomplikasjoner.
Restitusjon kan ta tid, og hunden må gradvis gjenoppta fysisk aktivitet, i henhold til veterinærens instruksjoner.
Trikinellose hos mennesker
Hos mennesker smitter sykdommen gjennom inntak av rått eller utilstrekkelig kokt kjøtt som inneholder levedyktige larver. I Italia er risikoen ofte forbundet med villsvin, men den kan også ramme griser som ales opp uten tilstrekkelig kontroll og andre mottakelige dyr.
Den første fasen kan forårsake:
- kvalme;
- kaste opp;
- diaré;
- magesmerter.
Under den påfølgende migrasjonen av larvene inn i musklene kan følgende forekomme:
- feber;
- alvorlig muskelsmerter;
- svakhet;
- hevelse i øyelokkene og ansiktet;
- hodepine;
- fotofobi;
- svetting;
- endringer i blodprøver.
I mer alvorlige tilfeller kan hjertet, lungene og nervesystemet bli påvirket. Alle som har spist kjøtt som har testet positivt eller fra samme kadaver som er assosiert med et mistenkt tilfelle, bør kontakte lege umiddelbart, selv om de er asymptomatiske.
Eliminerer matlaging trikiner?
Grundig og jevn steking kan inaktivere larvene. Varmen må nå selv midten av de tykkeste bitene: det å bare brune utsiden garanterer ikke sikkerhet.
For å sjekke kjernetemperaturen er det best å bruke et mattermometer. Kjøttet skal ikke ha noen rå eller rosa områder, og kjøttsaften skal være gjennomkokt.
Matlaging erstatter ikke den obligatoriske helsekontrollen for villsvinkjøtt. Laboratorietesting er fortsatt viktig før bearbeiding og konsum.
Gjør frysing alltid kjøtt trygt?
Frysing bør ikke betraktes som et universelt pålitelig mål. Kuldebestandighet varierer avhengig av trikinarten, oppnådd temperatur, eksponeringsvarighet og kjøttets tykkelse.
Noen arter eller genotyper som finnes i ville dyr tåler frysing over lengre tid. Dessuten sikrer ikke konvensjonelle hjemmefrysere alltid en jevn temperatur i hele produktet.
For villsvinkjøtt er det tryggeste valget å teste det for trikiner og kun konsumere det etter grundig koking.
Salting, krydring og røyking
Salting, tørking, marinering og røyking alene garanterer ikke inaktivering av larver . Selv pølser, salami og andre håndlagde tilberedninger kan overføre sykdommen når de lages med infisert, ukontrollert kjøtt.
Tilberedningen av pølser må ikke begynne før kadaverundersøkelsen har gitt et negativt resultat.
Forebygging hos jakthunder
Forebygging innebærer å unngå inntak av potensielt infisert kjøtt. Under og etter villsvinjakt er det tilrådelig å:
- ikke la hunden bite eller spise deler av kadaveret;
- ikke gi rått kjøtt eller innmat;
- ikke la innvoller og avfall ligge på bakken;
- hold hunder unna utrenskningsområdet;
- oppbevar kadaver og prøver i beholdere som er utilgjengelige for dyr;
- rengjør kniver, overflater og utstyr grundig;
- ikke distribuer kjøttet før testresultatene er forelagt;
- hindre tilgang til kadaver av dyr som er funnet døde;
- kontakt veterinæren din etter utilsiktet inntak;
- Rapporter episoden selv om hunden ikke viser symptomer ennå.
Hvordan håndtere kadaveravfall
Prosessavfall må ikke gis til hunder eller andre dyr. Det må samles inn og kastes i henhold til helsemyndighetenes instruksjoner og gjeldende lokale forskrifter.
Å legge igjen rester i miljøet favoriserer opprettholdelsen av trikinsyklusen, fordi kadaver og innvoller kan bli fortært av villsvin, rever og andre ville dyr.
Fordi kontroll også gjelder hunder
Kjøttkontroll beskytter først og fremst menneskers helse, men den forhindrer også at hunder blir smittet. Hunder bør ikke betraktes som en måte å kvitte seg med innmat eller viltdeler som ikke er beregnet på konsum.
Et tilfelle hos en hund kan tyde på at andre mennesker eller dyr har blitt utsatt for samme kadaver. Derfor er det viktig å ta vare på informasjon om kilde, slaktedato, identifikasjon av villsvinet og distribusjon av kjøttet.
oppsummert
Trikinellose er en parasittlignende zoonose som overføres utelukkende gjennom konsum av kjøtt som inneholder levedyktige trikinlarver . Villsvin representerer en stor risiko for mennesker og jakthunder.
Hunder kan bli smittet ved å bite et kadaver eller spise rått kjøtt og innmat. Forebygging innebærer å få kjøttet testet, forhindre forbruk inntil resultatene er tilgjengelige, og aldri gi hunder rå eller utilstrekkelig kokte villsvindeler.
Salting, røyking, tørking og ren frysing bør ikke betraktes som en erstatning for helsesjekker og riktig tilberedning.
