Fuglelivsrapporten er nådeløs og illustrerer hvordan nedgangen i menneskelig aktivitet setter bærekraften til fuglebestandene i alvorlig fare. Tap av habitat på grunn av ukontrollert jordbruk er den første alvorlige risikofaktoren som må tas tak i umiddelbart.
Tallene i Birdlife-rapporten taler for seg selv. For tydelige, gitt rapportens dybde og detaljer, til å ignorere. Det overordnede funnet er at 40 % av fugleartene for tiden er i tilbakegang. Dette ser ut til å skyldes menneskelig aktivitet, gitt at 74 % av de 1469 truede artene er truet av globalt intensivt jordbruk. Dette funnet er dessuten ikke i det hele tatt forskjellig fra andre mer eller mindre nyere studier som har vist det samme bildet i flere tiår.
Globalt landbruk er derfor en stor synder, etter å ha seksdoblet seg i areal de siste 300 årene. Dette har ført til en betydelig økt bruk av plantevernmidler. Dette er spesielt kritisk for sukkerrør-, kakao-, kaffe-, palme- og soyaplantasjer.
Disse svært vitenskapelig baserte vurderingene viser derfor at jakt aldri er den mest skadelige faktoren for ville arter, fordi i utviklede land respekteres alltid elementer av miljømessig bærekraft. Der krypskyting erstatter jakt, mangler disse elementene av respekt, og dette forsterker de kritiske utfordringene fuglefaunaen står overfor.
Nettopp av denne grunn etterlyser Birdlife-rapporten effektive tiltak for å bekjempe krypskyting, spesielt i Sørøst-Asia, men det finnes ingen spesifikke referanser til jakt, som normalt er regulert i land der det praktiseres.
Rapporten identifiserer spredning av invasive arter blant årsakene til nedgangen, i tillegg til landbruk, og den uuttalte oppfordringen til statene er å gjennomføre streng kontroll.
Våre miljøvernere bør hente inspirasjon fra disse vitenskapelige tilnærmingene, slik jegere gjør, og ikke overlate seg, slik de altfor ofte gjør, til fundamentalister som aldri kommer noen vei.
________________________________________________
