I et nylig møte i departementet ba landbruksminister Francesco Lollobrigida jaktforeningene om å fremheve de viktigste og mest presserende kritiske punktene i gjeldende jaktlovgivning.
Den 31. juli sendte Enalcaccia en innledende serie med refleksjoner og forslag til umiddelbare tiltak til landbruksminister Francesco Lollobrigida, visesekretær Patrizio La Pietra og general Donato Monaco, departementets visestabssjef, som vi oppsummerer her.
JAKTKALENDERE – Enalcaccia mener at det ikke er mest hensiktsmessig å godkjenne dem gjennom lovgivning, fordi anker fra jaktmotstandere risikerer å måtte behandles for konstitusjonsdomstolen, noe som vil ha langvarige negative effekter. Selv det å fastsette en varighet på fem år for kalenderne kan skape problemer: i løpet av fem år kan bestanden av noen arter endre seg, noe som nødvendiggjør justeringer av uttaket. I stedet er det nødvendig at kalenderne inkluderer regionale jaktplaner for vilt, slik gjeldende lov krever, og at den nasjonale tekniske komiteen for viltjakt og ISPRA konsulteres. Gjeldende lovgivning kan suppleres/forbedres med to enkle, men effektive bestemmelser:
1) Ved anke til forvaltningsdomstolene av antijegerforeninger, skal det fastsettes at de anerkjente nasjonale jaktforeningene har rett til å gripe inn «som nødvendige parter» i saken dersom de anker til TAR;
2) Dersom en regional forvaltningsdomstol avgjør en anke om brudd på jaktlovgivningen, vanligvis avsagt nær gjenåpningen av jaktsesongen og med en langvarig henvisning til saken, bør det sikres at fjorårets jaktkalender forblir gjeldende og dermed effektiv, slik at jaktaktiviteter kan utføres innenfor de vilkår og grenser for høsting og tidspunkter som er fastsatt i fjorårets regionale jaktkalender.
ATC – De stadige endringene i regelverket som styrer arealforvaltning, og til tider beslutninger om å utnevne en kommisjonær uten tilstrekkelig og bærekraftig begrunnelse og uten forutgående konsultasjon med interessentene på lokalt nivå, fører til konklusjoner og utnevnelser av personer som ikke alltid har spesifikk teknisk ekspertise.
Det er også nødvendig å gi mer spesifikk informasjon om tilstedeværelsen av alle anerkjente jaktforeninger i regionen i styringsorganene, og først deretter sørge for en proporsjonal fordeling av de gjenværende stillingene basert på antall medlemmer, igjen innenfor regionen. I mange italienske regioner kan sammensetningen av ATC-styrene anses som udemokratisk, ettersom representanter for jaktforeninger ofte utnevnes på en måte som diskriminerer visse foreninger.
Jaktklubber var til stede, om enn i lite antall, nemlig: to representanter fra den mest representative jegerforeningen, én fra den andre, og ingen fra de resterende klubbene.
FRA BESKYTTEDE TIL JAKTBARE ARTER – Spesifikke advarsler angående forvaltning av overskuddsarter (og til syvende og sist fremmede arter) er nødvendige, også for å vurdere en form for inneslutning. Et typisk, men ikke unikt, eksempel er stæren, som finnes i enorme antall og, ifølge regionale data, forårsaker alvorlig skade på landbrukssektoren, spesielt vindyrking, fruktdyrking og olivendyrking.
BLYPATRONER – Det er nødvendig å avgrense jaktområder presist med hensyn til transport av blyammunisjon, spesielt ved å identifisere våtmarker, for å unngå straffer og for å la jegere ferdes gjennom uoppgitte våtmarker uten feil eller bekymring. I tillegg til tidligere advarsler har det dessverre vært flere rapporter om jegere som er blitt anmeldt av politiet for bruk og besittelse av blypatroner i nærheten av våtmarker, med erklært anvendelse av den europeiske forordningen, som anses å ha forrang over nasjonal lovgivning. For å overvinne denne utfordrende situasjonen kan det foretas en endring eller avklaring av den eksisterende forordningen på europeisk nivå, med henvisning til "små mengder" patroner eller dokumentert besittelse av slike patroner utelukkende for kryssing av et våtmarksområde og ikke for jaktformål.
GJENNOMGANG AV HOVEDKONSEPTER – Det anbefales å etablere et VERKSTED som muliggjør en fullstendig og grundig undersøkelse av alle relaterte problemstillinger. Restaurering av fuglefangstanlegg (kjent som roccoli), som tidligere hadde enorm vitenskapelig betydning, er velkommen. Disse anleggene kan gi reelle, offentlig sertifiserte data som er nyttige for nøkkelkonseptene og for utarbeidelse av jaktkalendere. På denne måten vil nøkkelkonseptene alltid være oppdaterte, og levende lokkefugler kan tilbys som er helt lovlige og kostnadsfrie for jegere. For å innhente pålitelige data kan universitetsstudier være nyttige og validerende, og produsere pålitelig dokumentasjon om trekkperioder snarere enn flyvebaner, noe ISPRA, og til slutt de regionale forvaltningsdomstolene, må følge.
FRIVILLIGE VAKTERE – Den nylig endrede lovgivningen bør suppleres med ordet «Nasjonal» for å unngå misforståelser. Når det refereres til nasjonale jaktforeninger, bør den nøyaktige og fullstendige betegnelsen være «Anerkjente nasjonale jaktforeninger».
FOLKEFOLKNING – INNSAMLING AV UNDERSKRIFT PÅ NETT – Denne saken faller ikke inn under MASAFs spesifikke jurisdiksjon, men det er en bekymringsfull og forutsigbar utvikling. Innsamlingen av underskrifter som kreves for å starte folkeavstemningsprosessen, i lys av den foreslåtte aktiveringen av regjeringens plattform for elektronisk signaturinnsamling, kan gjøre det ekstremt enkelt å iverksette folkeavstemningsprosedyrer mot jakt hvis den ikke er spesifikt regulert og implementert, «men ikke bare det». Saken fortjener derfor en omfattende studie og nøye, umiddelbar kollektiv vurdering, inkludert av styringskomiteen.
Alpinpass – Et annet tema som må defineres er Alpepassene, som ikke bare refererer til alpeområdet, men også til Appenninpassene, der det finnes en tydeligere og ikke-straffende
lovgivning synes nødvendig.
Ifølge Enalcaccia kan følgende veier tas for å omsette disse forslagene til operative forskrifter: fremleggelse av et lovforslag (muligens etterfulgt av et lovdekret) og identifisering av en foretrukket vei i parlamentet for å undersøke problemstillingene som skal tas opp.
